মেৰী ই ব্ৰুংকো
| মেৰী ই ব্ৰুংকো Mary E. Brunkow | |
|---|---|
| জন্ম | ১৯৬১ |
| ক্ষেত্ৰ | ৰোগপ্ৰতিৰোধ বিজ্ঞান, আণৱিক জীৱবিজ্ঞান |
| কৰ্মস্থান | চিষ্টেমছ জীৱবিজ্ঞানৰ প্ৰতিষ্ঠান, ইউচিবি কোম্পানী |
| শিক্ষানুষ্ঠান | প্ৰিন্সটন বিশ্ববিদ্যালয় |
| জনা যায় | FOXP3 |
| উল্লেখনীয় বঁটা | চিকিৎসা বিজ্ঞানৰ ন'বেল বঁটা (২০২৫) |
মেৰী ই ব্ৰুংক' (ইংৰাজী: Mary E. Brunkow (জন্ম ১৯৬১)[1] এগৰাকী আমেৰিকান আণৱিক জীৱবিজ্ঞানী আৰু ৰোগপ্ৰতিৰোধ বিজ্ঞানী৷ পৰৱৰ্তী সময়ত তেওঁ FOXP3 নামেৰে নামাকৰণ কৰা জিনটোক স্কাৰ্ফি মাউছ ফেন'টাইপৰ কাৰণ হিচাপে সহ-চিনাক্ত কৰাৰ বাবে স্বীকৃতি লাভ কৰে, যিটো তথ্য আধুনিক নিয়ন্ত্ৰণকাৰী টি কোষ জীৱবিজ্ঞানৰ বাবে আধাৰ হৈ পৰিছিল।[2][3] ২০২৫ চনত পৰিধীয় প্ৰতিৰোধ সহিষ্ণুতা-সম্পৰ্কীয় আৱিষ্কাৰৰ বাবে ব্ৰুংক’ক ফ্ৰেড ৰামছ্ডেল আৰু শ্বিমন ছাকাগুচিৰ সৈতে শৰীৰবিজ্ঞান বা চিকিৎসা বিজ্ঞানৰ নোবেল বঁটা প্ৰদান কৰা হয়[4][5]
শিক্ষা আৰু কৰ্মজীৱন
[সম্পাদনা কৰক]১৯৯১ চনত প্ৰিন্সটন বিশ্ববিদ্যালয়ৰ পৰা আণৱিক জীৱবিজ্ঞানত পি এইচ ডি লাভ কৰে।[6]
ব্ৰুংকোৱে ছিয়াটল অঞ্চলত উদ্যোগ গৱেষণা, ৱাশ্বিংটনৰ বথেলত চেলটেক গৱেষণা আৰু বিশ্লেষণত জড়িত হৈছিল আৰু পিছলৈ ছিয়াটলৰ ইনষ্টিটিউট ফৰ চিষ্টেমছ বায়'লজীত কাম কৰিছিল।[7][8] পৰৱৰ্তী সময়ত তেওঁ ছিয়াটলতে সহযোগিতামূলক ব্যৱস্থা জীৱবিজ্ঞান আৰু মাল্টিঅমিক্স প্ৰকল্পত কাম কৰে।[9]
গৱেষণা
[সম্পাদনা কৰক]মেৰী ই ব্ৰুংক' ২০০১ চনৰ নেচাৰ জেনেটিক্স গৱেষণা পত্ৰখনৰ সহলেখিকা যি স্কাৰফি জিন উৎপাদনক চিনাক্ত কৰিছিল৷ প্ৰথমতে ইয়াক স্কাৰফিন বুলি কোৱা হৈছিল আৰু পিছলৈ ইয়াক FOXP3 বুলি কোৱা হৈছিল৷ ইয়াৰ ভংগনৰ সৈতে এন্দুৰৰ মাৰাত্মক লিম্ফোপ্ৰলিফেৰেটিভ বিকাৰৰ সম্পৰ্ক আছে।[10] তেওঁ ২০০১ চনৰ আমেৰিকান জাৰ্নেল অৱ হিউমেন জেনেটিক্সৰ গৱেষণা পত্ৰৰ সহ-লেখিকা হিচাপে মানৱ হাড়ৰ জীনতত্ত্বতো অৰিহণা যোগাইছিল৷ তেওঁ দেখুৱাইছিল যে SOST ত কাৰ্য্যক্ষমতাৰ ভিন্নতা হেৰুৱাই স্ক্লেৰষ্টিঅ’ছিছৰ সৃষ্টি কৰে আৰু স্ক্লেৰষ্টিনক হাড়ৰ হোমিঅ’ষ্টেছিছৰ নিয়ন্ত্ৰক হিচাপে বৈশিষ্ট্য প্ৰদান কৰে।[11]
ব্ৰুংক'ৰ আটাইতকৈ উল্লেখনীয় কামে স্কাৰফি বিকাৰক FOXP3 লৈ মেপিং কৰিছিল আৰু প্ৰমাণ কৰিছিল যে এই ট্ৰান্সক্ৰিপচন ফ্যাক্টৰ হেৰুৱাই অনিয়ন্ত্ৰিত টি কোষ সক্ৰিয়কৰণ আৰু মাৰাত্মক লিম্ফোপ্ৰলিফাৰেচনক ধাৱমান কৰে, FOXP3ক নিয়ন্ত্ৰণকাৰী টি কোষৰ মধ্যস্থতাত পেৰিফেৰেল ইমিউন টোলাৰেন্সৰ কেন্দ্ৰত স্থাপন কৰে।[12][13] FOXP3 ৰ জিনীয় চিনাক্তকৰণে থাইমাছৰ বাহিৰত প্ৰতিৰোধ ক্ষমতাই কেনেকৈ আত্মবিক্ৰিয়াশীলতাক নিয়ন্ত্ৰণ কৰে সেই বিষয়ে বুজিবলৈ আণৱিক ভিত্তি প্ৰদান কৰিছিল আৰু নিয়ন্ত্ৰণকাৰী টি কোষৰ বিকাশ আৰু কাৰ্য্যৰ ওপৰত বিস্তৃত কামৰ অনুঘটক হিচাপে কাম কৰিছিল।[14][15] ব্ৰুংকোৱে এই কথাও প্ৰতিষ্ঠা কৰাত সহায় কৰিছিল যে SOSTৰ কাৰ্য্যক্ষমতা হেৰুৱাই স্ক্লেৰষ্টিঅ'ছিছৰ সৃষ্টি কৰে, যাৰ ফলত হাড় গঠনৰ নিঃসৃত প্ৰতিৰোধক হিচাপে স্ক্লেৰষ্টিনক প্ৰকাশ পায় আৰু হাড়ৰ ৰোগত চিকিৎসামূলক অক্ষ হিচাপে WNT সংকেত প্ৰদানক উজ্জ্বল কৰি তোলা হয়।[16] তাৰ পিছত বহু গোটৰ কামে ৰোম'ছ'জুমেবকে ধৰি এণ্টি-স্কলেৰষ্টিন চিকিৎসাৰ সূচনা কৰে, যিয়ে নিয়ন্ত্ৰণমূলক অনুমোদন লাভ কৰে আৰু ক্লিনিকেল লেখা-মেলাত ইয়াৰ ব্যাপক পৰ্যালোচনা কৰা হয়৷[17][18]
বঁটা-সন্মান
[সম্পাদনা কৰক]২০২৫ চনৰ ৬ অক্টোবৰত ষ্টকহোমৰ কেৰলিনস্কা ইনষ্টিটিউটৰ নোবেল সমিতিয়ে ঘোষণা কৰে যে পৰিধীয় প্ৰতিৰোধ সহিষ্ণুতা-সম্পৰ্কীয় আৱিষ্কাৰৰ বাবে ব্ৰুংক’ক আমেৰিকাৰ ফ্ৰেড ৰামছ্ডেল আৰু জাপানৰ শ্বিমন ছাকাগুচিৰ সৈতে শৰীৰবিজ্ঞান বা চিকিৎসা বিজ্ঞানৰ নোবেল বঁটা প্ৰদান কৰা হৈছে৷ তেওঁ এই বঁটাৰ এক তৃতীয়াংশ ধনৰাশি লাভ কৰিব৷[19][20]
তথ্যসূত্ৰ
[সম্পাদনা কৰক]- ↑ "Mary E. Brunkow". The Nobel Prize. https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2025/brunkow/facts/। আহৰণ কৰা হৈছে: 6 October 2025.
- ↑ Brunkow, Mary E.; Jeffery, Eric W.; Hjerrild, Kathryn A.; Paeper, Bryan; Clark, Lisa B.; Yasayko, Sue-Ann; Wilkinson, J. Erby; Galas, David et al. (2001). "Disruption of a new forkhead/winged-helix protein, scurfin, results in the fatal lymphoproliferative disorder of the scurfy mouse". Nature Genetics খণ্ড 27 (1): 68–73. doi:10.1038/83784. PMID 11138001. https://europepmc.org/abstract/MED/11138001.
- ↑ "FOXP3 and scurfy: how it all began". Nature Reviews Immunology খণ্ড 14 (5): 343–349. 2014. doi:10.1038/nri3650. PMID 24722479. https://www.nature.com/articles/nri3650.pdf.
- ↑ "The Nobel Prize in medicine goes to 3 scientists for work on peripheral immune tolerance". AP News. October 6, 2025. https://apnews.com/article/a68cf8a3b930570630168a949d277cde.
- ↑ "Brunkow, Ramsdell and Sakaguchi win 2025 Nobel medicine prize". Reuters. October 6, 2025. https://www.reuters.com/business/healthcare-pharmaceuticals/brunkow-ramsdell-sakaguchi-win-2025-nobel-medicine-prize-2025-10-06/.
- ↑ "Princeton alumna Mary Brunkow *91 receives Nobel Prize in Physiology or Medicine". Princeton University. 6 October 2025. https://www.princeton.edu/news/2025/10/06/princeton-alumna-mary-brunkow-91-receives-nobel-prize-physiology-or-medicine.
- ↑ "Rescue of the autoimmune scurfy mouse by partial bone marrow reconstitution or by injection with T cell clones recognizing an SLE-like T cell epitope". Clinical and Experimental Immunology খণ্ড 133 (2): 193–201. 2003. doi:10.1046/j.1365-2249.2003.02212.x. https://academic.oup.com/cei/article/133/2/193/6469436. "Scurfy carrier females ... were obtained from Drs Mary Brunkow and Mark Appleby (Celltech Chiroscience R & D, Inc., Bothell, WA, USA).".
- ↑ "Mary Brunkow, PhD — Senior Program Manager". Hood Lab, Institute for Systems Biology. https://hood.isbscience.org/people/mary-brunkow-phd/। আহৰণ কৰা হৈছে: October 6, 2025.
- ↑ "Multiomics reveals compartmentalized immune responses and tissue changes in early Lyme disease". bioRxiv. 2025. doi:10.1101/2025.05.27.656061. https://www.biorxiv.org/content/10.1101/2025.05.27.656061v1.
- ↑ Brunkow, Mary E. (2001). "Disruption of a new forkhead/winged-helix protein, scurfin, results in the fatal lymphoproliferative disorder of the scurfy mouse". Nature Genetics খণ্ড 27 (1): 68–73. doi:10.1038/83784. PMID 11138001. https://europepmc.org/abstract/MED/11138001.
- ↑ Brunkow, Mary E.; Cohen, David M.; Strom, Tim M.; Farrall, Martin; Chan, Virginia; Heath, Nicholas; Shaw, Nigel; O’Rahilly, Stephen et al. (2001). "Bone dysplasia sclerosteosis results from loss of the SOST gene product, a novel cystine knot–containing protein". The American Journal of Human Genetics খণ্ড 68 (3): 577–589. doi:10.1086/318811. PMID 11179006. PMC 1274471. https://europepmc.org/articles/PMC1274471.
- ↑ Brunkow, Mary E. (2001). "Disruption of a new forkhead/winged-helix protein, scurfin, results in the fatal lymphoproliferative disorder of the scurfy mouse". Nature Genetics খণ্ড 27 (1): 68–73. doi:10.1038/83784. PMID 11138001. https://europepmc.org/abstract/MED/11138001.
- ↑ Bluestone, Jeffrey A. (2017). "FOXP3, the Transcription Factor at the Heart of the Rebirth of Immune Tolerance". The Journal of Immunology খণ্ড 198 (3): 979–980. doi:10.4049/jimmunol.1602060. https://academic.oup.com/jimmunol/article/198/3/979/7962165.
- ↑ "FOXP3 and scurfy: how it all began". Nature Reviews Immunology খণ্ড 14 (5): 343–349. 2014. doi:10.1038/nri3650. PMID 24722479. https://www.nature.com/articles/nri3650.pdf.
- ↑ "Development and function of FOXP3+ regulators of immune responses". Clinical and Experimental Immunology খণ্ড 213 (1): 13–22. 2023. doi:10.1093/cei/uxad048. https://academic.oup.com/cei/article/213/1/13/7136031.
- ↑ Brunkow, Mary E. (2001). "Bone dysplasia sclerosteosis results from loss of the SOST gene product, a novel cystine knot–containing protein". The American Journal of Human Genetics খণ্ড 68 (3): 577–589. doi:10.1086/318811. PMID 11179006. PMC 1274471. https://europepmc.org/articles/PMC1274471.
- ↑ Mullard, Asher (May 9, 2019). "FDA approves first-in-class osteoporosis drug". Nature. https://www.nature.com/articles/d41573-019-00083-y.
- ↑ "Extending the Therapeutic Potential: Romosozumab in Osteoporosis". Journal of the Endocrine Society খণ্ড 8 (11). 2024. doi:10.1210/jendso/bvae160. https://academic.oup.com/jes/article/8/11/bvae160/7756771.
- ↑ "The Nobel Prize in medicine goes to 3 scientists for work on peripheral immune tolerance". AP News. October 6, 2025. https://apnews.com/article/a68cf8a3b930570630168a949d277cde.
- ↑ "Brunkow, Ramsdell and Sakaguchi win 2025 Nobel medicine prize". Reuters. October 6, 2025. https://www.reuters.com/business/healthcare-pharmaceuticals/brunkow-ramsdell-sakaguchi-win-2025-nobel-medicine-prize-2025-10-06/.